Det har vært mye usikkerhet, om vi måtte legge ned drifta for godt eller om det var noen måte å kunne drive videre på. Å kjøpe seg en nedslitt gård har ikke vært enkelt. Å skulle bygge seg noe nytt skulle være nesten umulig. Ett valg ble tatt etter flere driftsplaner og tegninger, det ble rett og slett for dyrt og for risikabelt. Valget ble enkelt, den gjelden og den frykten ville vi ikke ha. Økonomien er vanskelig når man driver gård, og lite smågris var det å få avtale på. Da var den eneste løsningen å tømme fjøsen og vente på om det skulle være noen smågrisprodusenter som hadde smågris til oss.
Heldigvis ble det avtaler på smågris etter noen måneder. Så vi var heldige, og fikk ett håp om å slippe å legge ned drifta, for vi ønsket å drive videre. Renovere det gamle grisefjøset var det vi måtte gjøre for å kunne tjene penger og for å kunne leve godt med lavere gjeld, men vi måtte søke til Innovasjon norge for å kunne ha råd til å renovere. Ventetiden var nervepirrende, for om den ikke skulle bli godkjent måtte vi legge ned.
I mars fikk vi godkjent søknaden til generasjonsskiftetilskuddet. Da var det bare å hive seg rundt med å rive innredning, foranlegg, tak osv. Svært mye jobb, og mange dager med riving fra morgen til kveld. Men så godt å få ut det gamle og slitte, og tanken på å slippe å slukke lyset i fjøsen gjorde det verdt det.
Her er noen filmer fra renoveringen om du vil se ♥
Veldig godt og fint å få gris inn i fjøsen igjen. Og det virker som om at grisene trives godt i storbingene! ♥